EØS – EUs fjerde energimarkedspakke og fornybardirektivet
EUs energimarkedspakke 4 er et omfattende regelverk som består av fire direktiver og fire forordninger. Energimarkedspakke 4 ble vedtatt sommeren 2019 og har tredd i kraft i EU. Den er ikke tatt inn i EØS avtalen enda. Men den nye Ap regjeringen gjør nå alt den kan for å få vedtatt dette før Stortingsvalget. De får etter alt å dømme støtte fra Høyre, Venstre og MDG.
EU s energikommisær Kadri Simson var i Norge vinteren 2024. Hun var ikke fornøyd med tidsplanen for innføring fjerde energimarkedspakke og nærmest truet Norge, dette viser EU politikernes forakt for demokratiske spilleregler. At direktivet ikke er innført skyldes intern uenighet i den forrige regjeringen (AP og SP).
Fornybardirektivet er en del av EUs fjerde energimarkedspakke. Formålet med direktivet er at EU landene skal ha 42,5 prosent fornybar energi innen 2030. I dag er 75 % av energien i Norge fornybar energi. Fornybardirektivet vil få stor betydning for utbygging av vindkraft. Fram til nå har kommunene kunnet legge ned veto mot vindkraftutbygging.
Dette kan det bli slutt på. Ifølge direktivet vil utbygging av fornybar energi som vindkraft være omfattet av begrepet; vesentlig samfunnsmessig interesse. Det betyr at staten ved energidepartementet vil kunne overstyre kommunale nei til vindkraftverk.
Ifølge en artikkel i Teknisk Ukeblad har Norge sagt ja til å delta i EU- kommisjonens ekspertgruppe som skal se nærmere på hvordan man i praksis skal forenkle behandlingen av konsesjoner for fornybar energi, slik som vindkraft. Dette skjer før de nye EU reglene er blitt en del av EØS
Det skal ingen stor fantasi til å skjønne at formålet er å øke tempoet i vindkraftutbyggingen gjennom å overkjøre demokratiet og gi mer makt til byråkratiet.
Dette vil være en drømmesituasjon for en EU/EØS vennlig regjering. Da vil man kunne presse gjennom vindkraftutbygginger og forsvare seg med fornybardirektivet.
Norge har en høy andel fornybar energi og har ikke behov for å bygge ut mer ustabil vindkraft. Det må heller satses på stabile kraftkilder som kjernekraft, i tillegg kan vi øke produksjonen på eksisterende vannkraftverk. Fornybardirektivet legger opp til at
Norge skal hjelpe EU til å nå sine mål for fornybar energi. Med andre ord nedbygging av norsk natur til fordel for EU og EUs feilslåtte energipolitikk der man har erstattet kjernekraft og kullkraft med ustabil vindkraft og solkraft. Dette tviler jeg på at flertallet av det norske folk er enig i.Ifølge regjeringen er det viktig å få vedtatt fjerde energimarkedspakke før Stortingsvalget.
Hvorfor det kan man spørre? Det er selvfølgelig fordi man ikke vil ha noe snakk om dette i valgkampen. Folket må selvfølgelig få minst mulig innsikt i hvilken betydning dette får for landet.
Dette er typisk framgangsmåte for EØS- vennlige partier. Før EØS avtalen ble innført ble det framsatt forslag om folkeavstemning. Dette ble nedstemt av «EØS kameratene» AP og Høyre. Når det gjelder EØS er disse partiene prikk like.
Tredje energipakke er en del av EØS avtalen og ble vedtatt av Stortinget i 2018 med stemmene fra AP, Høyre, FRP, Venstre og MDG. Tredje energipakke innebærer deltakelse i ACER. Dette har hatt stor innvirkning på norsk energipolitikk og norske strømpriser til tross for at tilhengerne hevdet det motsatte.
EØS avtalen har gitt EU mer og mer innflytelse over norsk politikk. Dette er stikk i strid med det som ble hevdet når avtalen ble inngått, da ble det hevdet at dette bare var en handelsavtale. Dagens EØS avtale trer flere og flere EU direktiver ned over hodet på folk og bedrifter og gir mer og mer makt til ikke folkevalgte organer i EU.
Konservativt er et parti som er mot både EU medlemskap og EØS avtalen. I stedet for en EØS-avtalen vil vi ha en frihandelsavtale. Dette er det fullt mulig å få til.
Til slutt er det all grunn til å minne EØS tilhengerne på storting og i regjering om at det norske folk har sagt nei til EU ved to folkeavstemninger.
Arnulf Hole
Konservativt Troms
