Konservativ politikk
Konservativ politikk i Norge
Konservativ tenkning er blitt populært igjen, og stadig flere politiske partier hiver seg forsiktig på bølgen. Kristelig Folkeparti har snudd 180 grader i deler av identitetspolitikken. Fra å innføre Rosa Kompetanse i hele den offentlige skolen vil de nå stanse det de selv har innført. Hvem vet, kanskje de også vil ta et oppgjør om konverteringsterapiloven som både Olaug Bollestad og Dag Inge Ulstein gikk inn for i Erna Solbergs regjering. Skulle en også gjøre en retrett på det økonomiske virkemidler som en brukte ovenfor mottakere av Norsk Bistand for å fremme en homopolitisk agenda så hadde det vært flott.
Konservativt har blitt beskyldt for å ta velgere fra Kristelig Folkeparti (KrF) og sende partiet under sperregrensen. Andre velgere takker oss for å presse Kristelig folkeparti i «riktig retning». Vi er mest opptatt av å løfte frem et troverdig Konservativt alternativ og gi plass til Konservativt sine røster på Stortinget. Vi ønsker ikke en ny sentrumsregjering. Vi ønsker noe nytt. Vi ønsker forandring. Det er riktig at Kristelig Folkeparti trolig hadde gått i samarbeid med Arbeiderpartiet dersom de ikke hadde fryktet for overganger til Konservativt, og det er riktig at vi har presset Kristelig Folkeparti til å ta ett oppgjør med sin egen støtte til radikal kjønnsideologi. Og det er flott at de har latt seg presse av Konservativt. Vi mener samtidig at Konservativt er et bedre alternativ. Når enkelte kristne velgere sier at vi må samle oss, ja så har Konservativt et grunnlag kristne kan å samle seg om.
Konservativt er et politisk parti som har en tydelig politisk identitet og en tydelig politisk retning.
Konservativt er noe annet en Kristelig Folkeparti. Selv om begge partier henvender seg til kristne velgere er det mange politiske perspektiver hvor Konservativt skiller seg tydelig fra KrF. Og selv om begge partier henter inspirasjon fra kristen tro er det usikkert hvor KrF vil hen etter at partiet fjernet bekjennelsesparagrafen. I spørsmålet om abort sier KrF at de vil reversere den nylig vedtatte utvidelsen av abortloven. Kristelig Folkeparti er tydeligere enn de andre stortingspartiene i vern om barn i mors liv, både i retorikk og votering, men skaper usikkerhet gjennom dobbeltkommunikasjon. De sier at de er mot abort, men ønsker å reversere utvidelsen av abortgrensen fra 18 tilbake til 12 uker? Men så har de heller absolutt ingen troverdighet på gjennomføringsevne på en slik endring. De har aldri oppnådd noe som helst i vern om barnet i mors liv. I spørsmål om troverdighet må en også se på helheten. Da USA gikk til valg på ny president valgte KrF å støtte Kamala Harris, som hadde som hovedsak å liberalisere abortloven i USA. Hun satte ingen restriksjoner på når i svangerskapet en skulle sette en grense for abort, og åpnet for abort helt frem til fødselen. Samtidig motarbeidet KrF-representanter Donald Trump, som har vist seg som den sterkeste forkjemperen noensinne for barnet i mors liv, om en ser på amerikanske presidenter. Valget av Donald Trump gav en historisk og verdensomspennende seier for barnet i mors liv, både ved hans første periode og denne. Men Kristelig Folkeparti ønsket en kandidat som hadde som hovedsak å radikalt liberalisere abortlovene i USA og ellers i verden. Tenk litt på den. Konservativt gikk samtidig klart og tydelig ut med støtte til Donald Trump. Når Konservativt legger til grunn en verdensanskuelse med basis i den kristne tro er beskyttelsen av barnet i mors liv den viktigste politiske saken en kan gå til valg på. Og vi vant i USA. Så forstår vi at politikk er mer enn abort, men også her skiller vi tydelig lag fra KrF.
Konservativt er et avklart, stabilt og troverdig borgerlig parti.
Vi er ikke et sentrumsparti som lett kan samarbeide til begge sider. Vi har en klar identitet i at vi ønsker å flytte makt nedover til norske innbyggere. Vi ønsker en så liten stat som mulig, men så stor som nødvendig. Vi verdsetter grunnlovens ide om folkestyre, og motsetter oss alle former for totalitære ideologier. Vi har derfor en grunnleggende tenkning om at skattenivået og avgiftsnivået skal være så lavt som mulig både for privatpersoner, bedrifter og organisasjoner. Dette er å flytte makt fra staten og over på innbyggeren. Vi ser det ikke som statens oppgave å skatte innbyggeren for å fordele disse pengene slik staten finner det moralsk riktig å gjøre. Vi synes ikke det er god moral å dele ut andres penger. Staten skal tilrettelegge for like muligheter, ikke drive med omfordeling for å skape størst mulig likhet. Også her skiller vi oss mye fra KrF
Konservativt er et nasjonalkonservativt parti.
Dette er forankret i grunnlovens vektlegging av folkestyre. Vi mener at norske politikere først og fremst skal stå til ansvar overfor norske velgere, ikke overnasjonale organisasjoner eller overnasjonale avtaler. I motsetning til KrF ønsker vi derfor at Norge skal erstatte EØS avtalen med bilaterale avtaler, slik som Sveits og nå England har. Dette vil forsterke Norges selvråderett som vi mener er i landets interesse. Som et markedsliberalistisk parti har vi stor tro på handel mellom land, men vi ønsker ikke å oppgi suverenitet på kapitalismens alter. Konservativt deler heller ikke Kristelig Folkeparti sin begeistring for FN, UNICEF og ukritisk bruk av bistandsmidler. Vi tror ikke at ansvar for vår neste er noe som skal overføres til staten eller overnasjonale organisasjoner, slik altfor mange karrierepolitikere og globalister gjør. Vi tror at ansvar er noe som er nært og som den enkelte av oss skal ta. Når KrF alltid vil dele ut mer skattepenger fra staten svarer Konservativt med å la mennesker beholde mer av det en tjener. Konservativt mener for eksempel en ikke bør skattlegge arbeidsinntekt under fattigdomsgrensen.
Konservativt ønsker, i motsetning til KrF, å si opp Acer avtalen.
Dette er en avtale hvor Norge har mistet styringen av strømprisene i landet. Utenlandskablene i kombinasjon med ACER avtalen har fratatt Norge muligheten til å behold lave strømpriser i konkurransen mot resten av Europa. Dette påfører innbyggerne store ekstra kostnader i et land hvor vi har kalde vintre, og har skadet det konkurransefortrinnet som strømkrevende industri har hatt i Norge. I Stortinget tirsdag 11. mai 2021 i sak 14 fremsatte Senterpartiet følgende forslag nr 5 for stortinget: ««Stortinget ber regjeringen umiddelbart stoppe all videre tilpasning til EUs energiregelverk og tilpasning til EUs energibyrå ACER.» Forslaget fikk kun støtte fra Fremskrittspartiet og Rødt. Partier som setter klima som en av de viktigste utfordringene i vår tid ønsker normalt høye strømpriser velkommen. Det bringer forbruket av strøm ned. Fattige mennesker i Norge har rett og slett ikke råd til å skru opp varmen.
Konservativt ønsker å stanse elektrifiseringen av sokkelen og av Melkøya.
KrF har inntil nylig vært en av de sterkeste og mest avgjørende pådriverne for elektrifisering av sokkelen. Det er ingen tvil om at denne elektrifiseringen er svært kostbar og at kostnaden overføres til vanlige norske husholdninger. Sammen med ACER avtalen har dette påført vanlige norske hjem ekstreme strømpriser. I KrF sitt handlingsprogram for 2021-2025 under innledningen av KrF sine viktigste saker står det at KrF vil «Ha en tydelig strategi for avkarbonisering og elektrifisering på alle områder der olje, kull og gass brukes som energi» Mer detaljert i handlingsprogrammet står det under kapittel 21 at KrF vil «Legge frem en elektrifiseringsstrategi med et veikart for hvordan ren energi skal erstatte fossil energi i alle sektorer i Norge.» Ikke før i 2023, etter at elektrifiseringen har vist seg svært upopulær, har KrF snudd og søkt samme standpunkt som Konservativt. Elektrifiseringen av sokkelen må stanses. Vi ser frem til at de også inkluderer stans av elektrifiseringen av Melkøya, ikke bare en utsettelse.
Konservativt er nå eneste partiet som vil definere ekteskapet som en pakt mellom en mann og en kvinne.
På tross av at KrF sin ledelse over svært mange år har fremmet mangfold og prioritert organisasjonen Fri i sine forslag til Statsbudsjett, har ikke KrF formelt endret sin definisjon av ekteskapet før 23. april 2023. Vedtaket om å endre prinsipprogrammet for å inkludere homofile i ekteskapsforståelsen gikk igjennom med overveldende flertall på KrF sitt landsmøte mot kun 3 stemmer. Når KrF i sitt forsalg til nytt handlingsprogram velger å utelate ekteskapet mellom mann og kvinne er dette kun en oppfølging av sitt eget landsmøtevedtak. Konservativt er nå alene blant partier i Norge som mener at vi skal ta utgangspunkt i barnas rettighet til både mor og far, og atekteskapet derfor bør reserveres til en mann og en kvinne. Konservativt er et konservativt parti. I dette står vi i motsetning til radikale bevegelser som Woke med identitetspolitikk og radikal kjønnsideologi
Konservativt og KrF ser ulikt på Israel.
Konservativt står samlet bak Israels beslutning om at Jerusalem er Israels evige og udelelige hovedstad. Vi ønsker derfor at Norge flytter sin ambassade fra Tel-Aviv til Jerusalem uten å vente på aksept fra FN. Konservativt anerkjenner at Golanhøydene, Judea og Samaria er en del av Israel og at dette ikke er et forhandlingsspørsmål. Konservativt vil støtte Israel med våpen til selvforsvar, slik vi har gjort med Ukraina. Konservativt er alene om å mene at Norge skal oppheve sin annerkjennelse av en palestinsk stat, og at Norge ikke lenger skal støtte en tostatsløsning. KrF vil ifølge sitt program under kapittel 3 «Føre en balansert Midtøsten-politikk…» hvor en mener at «Løsningen på konflikten mellom israelere og palestinere bør tar utgangspunkt i en fremforhandlet avtale mellom to parter». KrF sier videre at de vil «anerkjenne Israels rett til å forsvare seg innenfor internasjonalt (men kun, min merknad) anerkjente grenser» og at Norge må flytte ambassaden til Jerusalem så snart dette lar seg gjøre på en måte som ikke er til hinder for fredsprosessen». Hele punktet om å flytte den norske ambassaden til Jerusalem er for øvrig tatt ut av KrF sitt forslag til nytt handlingsprogram. Og det i en tid hvor Israel trenger venner, ikke fiender.
Konservativt vil være restriktiv på innvandring
mens KrF er ukritisk. Igjen mener Konservativt at det ikke er moralsk høyverdig å la felleskapet bære konsekvensene av en ukritisk innvandring. Konservativt står alene i det politiske landskapet om å prioritere kristne flyktninger, og vi står alene om å ville stanse all innvandring av mennesker som støtter terrororganisasjoner som Hamas og Hizbollah. Det hjelper fint lite med handlingsplaner mot antisemittisme dersom vi naivt importerer disse fordommene gjennom en ukritisk innvandring og asylpolitikk.
Vi tror på demokratiet fordi vi tror på folkestyret. Vi tror at velgere over tid søker til partier de er mest enige med. Vi tror at Konservativ tenkning er på vei til å bli populært igjen og at Konservativt kan gjøre en større forskjell når vi får plass på Stortinget. Vi håper at mange velgere gir oss denne muligheten til å skape forandring.
Tomas Moltu
Nestleder, Konservativt
