Tid for endring

Dersom ingen legger nye stemmesedler i urnene, er demokratiet dødt og maktesløst. Hele kjernen i et demokrati er at representanter og partier skal måles på deres vilje, og evne, til å skape den forandring som velgeren ønsker og tror på. Men dersom alle velgere blindt gjentar øvelsen med å legge samme stemme i urnen hvert valg så blir alle valg overflødig, og demokratiet unødvendig.

Det ekstraordinære landsmøte i Partiet De Kristne den 5. november 2022 valgte å skifte navn til Konservativt. Partiet De Kristne ble, i for stor grad, oppfattet som en menighet, og tydeliggjør med navnebytte en politisk identitet. Det kristne verdigrunnlaget er likevel det samme. Det politiske innholdet, med trygghet og frihet for alle, er uforandret. Den kristne tro er fortsatt en tydelig inspirasjonskilde til utformingen av partiets samfunnsyn. Men velgergrunnlaget er blitt mye større. Hensikten med et politisk parti er politisk innflytelse. Med samme verdigrunnlag tydeliggjør Konservativt at partiet har en helhetlig politisk agenda som arbeider for alle, og åpner muligheten for noe nytt på Stortinget.

Konservativt våger løfte frem det kristne verdigrunnlaget som et bedre verdigrunnlag.

Vi våger å snakke om livets begynnelse og omsorg for barnet i mors liv. Vi våger å utfordre årsaken til høye strømpriser, som jo er Norges tilknytning til EU. Vi vil flytte makt fra offentlig til privat med reduksjon av skatter og avgifter. Vi våger å løfte frem familiens betydning i samfunnet, og barns rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Vi våger å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad og Norges plikt til å flytte ambassaden til Jerusalem. Det vil derfor være naturlig for oss å vinne konservative velgere fra Høyre, EU motstandere fra Senterpartiet, Israel venner fra Fremskrittspartiet og verdibeviste velgere fra KrF.

Dagens lesere vet at det har oppstått et konservativt vakum, og dette kan fylles. Konservativt er et avklart borgerlig parti bygget på et kristent verdigrunnlag som har potensial til å redefinere norsk politikk.

Konservativ politikk har lange tradisjoner i Vesten og vi ser nå begynnelsen til en renessanse for verdikonservative verdier.

Når vi utfordrer Norges medlemskap i EØS så er det fordi vi mener at norske politikere først og fremst skal stå til ansvar for norske velgere, ikke byråkrater i Brussel. Når vi ønsker å kutte i bompengeinnkreving så treffer det økonomien til de som har minst i samfunnet. De som trenger bilen til å komme seg på jobb, hente i skole eller barnehage. Når vi ønsker å kutte i strømavgiften så treffer det best de som har minst fra før, men det er også til hjelp for næringsliv, friskoler og menigheter.

Vi var lenge oversett når vi snakket om å ruste opp det norske forsvaret. Vi var enige med Donald Trump da han mente Europa hadde vært naive og gjort seg avhengige av Russisk gass. Nå har resten av det politiske Norge og Europa bråvåknet til en ny situasjon med våre naboer i øst. På tross av at vi fordømmer invasjonen av Ukraina har vi igjen tatt en mer nyansert tilnærming enn demagoger som er likegyldig til krigens kostnader.

Vi mener at Norge og Nato bør søke en fredelig løsning. Enkelte mener at konservative verdier er gammeldagse. Men fred er ikke gammeldags. Vi mener at konservative verdier er relevante, både i familieliv, samfunnsliv og trosliv. Konservativ er evnen til å tenke langsiktig. Og det er det vi trenger å gjøre. Vi kan ikke handle ut fra kortsiktige svingninger i følelser. Vi må planlegge for, og bygge en bedre verden med langsiktige virkemidler.

Vi henter det beste fra fortiden og fra nåtiden for å foredle det for fremtiden. I hele Europa er store velgergrupper på vandring. Vi tror på demokratiet, og vi tror på en konservativ renessanse. Det er tid for å tenke nytt. Det er tid for å tenke langsiktig. Det er tid for å tenke Konservativt.