Antisemittismen i FN
Antisemittismen er farlig. Dersom den tillates, er det en Pandoras eske av ondskap som åpnes og infiserer hele samfunnet. Utslagene vil ikke kunne kontrolleres, og Europa fremfor alle skulle man tro hadde erfart det verste av dette slaget, og således skulle være immun mot gjenoppblomstring. Det er dessverre ikke virkeligheten. Sammen med muslimske land ser vi Europa fremvise en unnfallenhet og tidvis på driving for anti-Israelisme i FN.
Antisemittisme kommer i mange former og fasonger. Fellesnevneren er at den bringer alt fra urimelige og uproporsjonale anklager til direkte fabrikasjoner og løgner mot det jødiske folk og/eller staten Israel. Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa en gang at Israel har blitt nasjonenes jøde, og Dr Susanna Kokkonene som var leder for den kristne desken på Holocaust museet Yad Vashem i Jerusalem, og som har sin doktorgrad på Holocaust-studier, sammenlignet anklagene og løgnene mot jødene på 30-tallet med anklagene og løgnene mot staten Israel i dag.
Selv langt inn i teologiske kretser blir vi minnet stadig vekk om den latente antisemittismen som har lagt i kirken gjennom historien. Fra den Norske kirke til Pinsebevegelsen trenger vi å holde kunnskapen oppe om Israels plass i frelseshistorien og Israels historie som kirkens egen vugge. Og ikke minst må kirkens ledere være forpliktet til å bruke tid og krefter på å se forbi de lettvinte anklagene mot Israel og det narrativet som Israels fiender fremmer gjennom politikk og medier.
Hillel Neuer i UN Watch presenterte nylig en oversikt over FN resolusjoner i 2022. Israel fikk 15 FN resolusjoner mot seg, og Nord-Korea 1. Totalitære regimer med massive brudd på menneskerettighetene, overgrep og forfølgelse av kristne og andre minoriteter samt systematisk diskriminering ble ikke adressert: Venezuela, Pakistan, Hamas, Algerie, Tyrkia, Kina, Qatar, Saudi Arabia, Cuba og Irak, ble ikke eksponert for en eneste FN resolusjon. I tillegg til Nord-Korea fikk Talibans Afghanistan 1 resolusjon, samt regimet i Myanmar, Syria, Iran og verdens viktigste demokrati USA fikk 1 resolusjon. Russland møtte 6 resolusjoner i 2022.
Disse tallene alene viser at noe er totalt dysfunksjonelt og farlig i FN. FN er ikke en verdensregjering, og må heller ikke anses som det.
Fredag 30.desember kom årets siste spark til Israel fra FN. Den Palestinske Selvstyremyndighet (PA) sammen med Pakistan var arkitektene bak en FN resolusjon i FNs Generalforsamling som krever en vurdering av Israels «okkupasjon» i den Internasjonale domstolen i Haag (ICJ). PA har så langt ikke ønsket fredsløsning med Israel. Selv President Bill Clinton la skylden på Yassir Arafat da Camp David forhandlingene brøt sammen fordi Arafat takket nei. Fredstilbud, som langt på veg blottstilte Israels evne til selvforsvar mot terror, fra statsministrene Ehud Barak og Ehud Olmert, har blitt avvist av PA.
Nå prøver de å flytte kampen til internasjonale organer og rettsinstanser. Første votering fant sted 11.november, og andre votering 30.desember. Hvor grovt dette er, kan man se på antallet som avstod fra å stemme. 87 stemte for, 26 imot og 53 avstod fra å stemme. Å avstå fra å stemme, er å som å vaske sine hender fri for skyld. Det er ingen farbar veg. Det lærte vi av Pontius Pilatus.
Norge og de nordiske land avstod fra å stemme i begge stemmeomganger. Land som USA, Australia, Canada og England stemte mot. Italia, Østerrike og Tyskland stemte mot, og tre land i Afrika snudde og stemte mot i andre valgomgang: DRC, Kenya og Togo.
Norge har gjennom sin plass i sikkerhetsrådet hatt en historisk mulighet til positiv påvirkning av FN. Både regjeringen Erna Solberg og Jonas G Støre har misbrukt den muligheten.
