Høring om forslag om endringer i privatskolelova og forskrift til privatskolelova kap 6A Økt innflytelse for lokale folkevalgte Statstilskudd til skoler godkjent etter privatskolelova kap 6A
Høringssvar Konservativt
Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i lov 4.juli 2003 nr. 84 om private skoler med rett til statstilskudd (privatskoleloven) og forslag til endringer i forskrift 23.november 2020 nr. 2476 til privatskoleloven kapittel 6A.
Målsetningen for endringen klargjøres allerede fra begynnelsen i høringsnotatet til departementet: «Regjeringen har som mål å styrke den offentlige fellesskolen over hele landet og stoppe veksten i private skoler.»
Deretter følger en begrunnelse: «Regjeringen viser til at det har vært en omfattende vekst i antall private skoler på 2000-tallet, parallelt med at det har blitt lagt ned mange offentlige skoler. Det er til dels drevet frem av at godkjenningsgrunnlagene har blitt utvidet under regjeringene Bondevik II og Solberg. Utvidelsene gjør at mange av de private skolene ikke fremstår som et reelt supplement til offentlige skoler, men i større grad ligner de offentlige skolene. Regjeringen ønsker ikke å legge til rette for en slik konkurranse mellom skoler og elever. Regjeringen mener dessuten at det er viktig for mangfoldet i samfunnet at elever møtes på de samme skolene uavhengig av hva slags bakgrunn de har.»
Det er forunderlig at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har en felles agenda i denne sak. Dette må være et eklatant svik mot store deler av Senterpartiets velgergrunnlag. Når det er sagt er det viktig å notere seg for regjeringen at den «omfattende veksten» i antall private skoler på 2000-tallet viser at det er et ønske fra et betydelig antall elever og foreldre nettopp å kunne velge sin egen hverdag. Voksne mennesker kan bytte jobb dersom de ikke trives i jobben, mobbes eller andre forhold gjør at de har en bedre hverdag ved å flytte på seg. Den muligheten skal altså tas fra barn og unge i sine viktigste formings år.
Regjeringen frykter konkurranse i skolen, når all erkjennelse tilsier at konkurranse er sunt for å foredle og forbedre et produkt. Skolen skal ikke være en tvangsanstalt, men en læringsinstitusjon hvor foreldre og elever skal selv få stor grad av valgfrihet og beslutningsmyndighet. En god offentlig skole vil ikke være truet av en privat skole, og en dårlig privat skole vil heller ikke overleve.
Svært mange privatskoler i dag har en betydelig flerkulturell elevmasse, og er foregangsskoler i å ivareta mangfold. Derfor er det av avgjørende betydning at regjeringen likestiller offentlige og private skoler også økonomisk.
Det er departementet som skal sikre like regler og muligheter for hele landet når det gjelder skole og utdanning. Det er ikke et argument for folkestyre å balkanisere skole-Norge. Tvert imot, kan det ha svært udemokratiske utslag. Det er foreldre og elever sin valgfrihet til en god læringshverdag som sikrer demokratiet. Det har den eksisterende loven dokumentert.
Det er verdt å minne om at den norske regjering har en internasjonal forpliktelse å ivareta: Menneskerettighetene er tydelige på at foreldrene har fortrinn til å velge hvilken undervisning deres barn skal ha. Dette er en del av det som kalles «foreldreretten», og ble vedtatt allerede i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter i 1948 (artikkel 26-3). Foreldre kjenner sine barn best, og i dialog med sine barn har de rett til å ha siste ordet om hva slags undervisning de skal få.
Dette er bekreftet og forsterket i senere menneskerettighets- konvensjoner. Det ser vi blant annet i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (artikkel 13-3). Denne knytter retten til å velge skole for sine barn til retten foreldre har til å oppdra sine barn i tråd med egen religiøs og moralsk overbevisning.
Konservativt fraråder på det sterkeste de foreslåtte endringene fra regjeringen, og oppfordrer Senterpartiet til å bryte regjeringssamarbeidet om dette vedtas.
