Norge som selvstendig nasjon?

I 1814 besluttet grunnlovsfedrene at Norge skulle være ett fritt, selvstendig udelelig og uavhendelig rike. Hensikten var at vi som uavhengig nasjon skulle bestemme over våre egne anliggende. Og videre at nasjonen ikke skal avstås til andre makter.

Det grunnleggende prinsippet er vår nasjonale identitet og suverenitet. Suverenitet betyr at Norge har fullstendig selvstendighet og uavhengighet til å styre seg selv, uten innblanding fra andre stater, herunder vedta lover og regler. Suverenitet betyr videre at nasjonen kan inngå avtaler med andre land – om ønskelig.

Men hva skjer i dagens Norge? Stortingspartiene, gjennom EØS-avtalen, har i stor grad overlatt lovgivningen i Norge til EU. Siden 1994, når EØS-avtalen trådte i kraft, har 14 000 lover, forskrifter og rettsakter fra EU blitt innlemmet i vårt land.

Det betyr at du som stemmer på de samme partiene igjen og igjen, og forventer et annet resultat, faktisk erkjenner at 32 000 byråkrater i Brussel skal bestemme over deg. Hvor det blir av det reelle folkestyre, der folket har makt og innflytelse over landet, er ett åpent spørsmål. EØS avtalen er ingen frihandelsavtale men er suverenitetsavståelse til Brussel og udemokratiske ledere.

Avtalen som Norge har inngått med EU koster 3.26 milliarder euro i en syvårs periode frem til 2028. Det betyr at vi får tilgang til EUs indre marked, men hvorfor har vi ikke en frihandelsavtale istedenfor?

Ser vi til Sveits så er de ikke med i EØS. Resultatet fra folkeavstemningen i 1992 hvor sveitserne sa nei med knapp margin, har ledet landet til å inngå bilaterale avtaler på avgrensede områder med EU. Sveits valgte å regulere sitt forhold til EU gjennom bilaterale avtaler i stedet for EØS-avtalen. Og skulle en avtale mellom Sveits og EU ikke være ønsket, kan avtalen sies opp med seks måneders varsel.

I forhandlingene med EU fremhever Sveits at landets direkte demokrati, føderale struktur og uavhengighet må bevares. Da er det bemerkelsesverdig at våre stortingspartier fortsette å tilpasse landet vårt til de grader gjennom EØS. Og tør jeg nevne avgivelse av arvesølvet vårt – vannkraften – som du betaler for i dyre dommer?

I fjor inngikk Sveits en ny reforhandlet avtale med EU. EU-kommisjonen selv har bekreftet av avtalen som ble fornyet i 2024 er «fundamentalt forskjellig» fra den avtalen EU opprinnelig ønsket. Ja, Sveits ønsker ikke å avgi landet sitt til EU.

Stortingspartiene har, gjennom EØS, gitt makt til Brussel. Og nylig har stortingspartiene gitt makt til WHO gjennom fullmaktsloven. Den tilsier at WHO kan erklære unntakstilstand i kongeriket uten at vårt valgte storting kan gjøre noe som helst med hva WHO enn måtte bestemme for Norge.  Dermed settes vår nasjonalforsamling ut av kraft. Er det virkelig det vi vil?

Vi ønsker å erstatte EØS avtalen med en handelsavtale slik vi hadde før EØS-avtalen ble inngått. Da kan vi i likhet med Sveits videreforhandle og utvikle denne. Og vi vil oppheve fullmaktsloven til WHO.

Ole Iacob Prebensen

Konservativt