Metanhemmere – grønn symbolpolitikk som splitter
Metanhemmere (Bovaer) er tilsetninger i fôr til drøvtyggere som skal redusere metanproduksjon i vomma hos dyrene – og dermed redusere utslipp av metan til atmosfæren.
Ifølge jordbruksavtalen, som er inngått mellom Staten og landbruksorganisasjonene, skal det bli påbudt å bruke metanhemmere som tilsetning i fôr til melkekyr fra 2027. Videre kan det komme krav om å bruke det i fôret til andre drøvtyggere etter hvert. Dette blir presentert som et klimatiltak som skal redusere landbrukets klimagassutslipp.
Metanhemmere blir presentert som helt trygt både for dyr og mennesker av myndigheter og produsenten av metanhemmere. Dette har man ingen garanti for. Det har vist seg i mange sammenhenger, både når det gjelder tilsetninger i dyrefôr, matprodukter, medisiner og vaksiner, at det som er presentert som trygt har gitt store skadevirkninger.
Når det gjelder tilsetninger i dyrefôr så er det mest nærliggende å tenke på det som utløste kugalskap (BSE). Kugalskap ble først oppdaget i Storbritannia på 80-tallet og millioner av storfe måtte avlives og destrueres. Det var tilsetning i foret, i form av kjøttbeinmel, som var årsaken.
Men et spørsmål som bør stilles er hvordan ble den naturlige prosessen hos drøvtyggerne plutselig et klima-problem? De som hevder dette, må jo mene at vi har levd med et ukjent klimaproblem så lenge drøvtyggerne har eksistert.
Den som har fulgt med på propagandaen omkring det grønne skifte har lenge kunnet registrere at det foregår en kampanje for å stemple drøvtyggerne som klimaverstinger.
Men dette har ingen ting med klima å gjøre. Dette har med kampen om maten, og hvem som skal ha kontroll, å gjøre – og selvfølgelig store pengeinteresser.
Dette forslaget splitter landbruket og befolkningen generelt. Vi i Konservativt mener at dette ikke er bra. Tilliten til norsk matproduksjon har vært høy, men dette kan fort endre seg. Det nytter ikke å stemple motstanderne av metanhemmere som konspirasjonsteoretikere. Det fører ikke til noe godt.
Vi tror at innføring av metanhemmere vil føre til at flere gårdsbruk blir nedlagt – fordi det vil være bønder som ikke vil fôre dyrene sine med denne tilsetningen. Disse vil bli straffet økonomisk og vil ikke kunne drive videre. Staten vil fjerne husdyrtilskuddet for de som ikke bruker metanhemmere. Dette vil igjen føre til mindre produksjon og svekket beredskap. Noe vi absolutt ikke trenger i et land med lav selvforsyning.
Vi mener vi at bønder har mer enn nok statlige pålegg fra før. Dette skaper mer arbeid for en yrkesgruppe som har hendene fulle. Dess-uten så vil dette føre til mer statlig byråkrati. For det må selvfølgelig ansettes byråkrater som skal påse at tiltaket blir gjennomført.
Det meste av den grønne symbolpolitikken kommer av at stortingsflertallet AP, Høyre, Venstre, KRF, Senterpartiet, SV og MDG har stemt for Parisavtalen og satt noen ambisiøse utslippsmål. Nå blir disse utslippsmålene tredd ned over hodene på næringer og befolkning. Nå er turen kommet til landbruket med kua som den store syndebukken.
Hva blir det neste?
De som mener at dette er et klimatiltak, bør stille spørsmål om hvilken betydning dette har i verdenssammenheng. Norge har ca. 300 000 kyr. Til sammenligning har India 300 millioner. Men India har ikke tenkt å bruke metanhemmere. Som kjent er det ikke en egen atmosfære over Norge.
Konservativt vil forby bruk av metanhemmere. Vi er mot det såkalte grønne skifte – og vi vil ha Norge ut av Parisavtalen og EØS-avtalen. Vekk fra grønn symbol-politikk og urealistiske drømmer om nullutslipps-samfunnet – og tilbake til en klimapolitikk, basert på sunn fornuft.
Arnulf Hole, 2 kandidat Konservativt Troms

