Statsbudsjettet 2025 Svikter på flere punkter

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025

Oljepengebruk:

Regjeringen legger opp til en økt bruk av oljepenger i årets statsbudsjett, noe som kan få alvorlige konsekvenser for landets økonomi på lang sikt. Regjeringen foreslår å bruke hele 460 milliarder kroner fra oljefondet til drift av Norge. Dette er en økning på 28 milliarder kroner sammenlignet med inneværende år. Å bruke store summer fra oljefondet til varige driftsutgifter skyver de økonomiske utfordringene foran oss, i stedet for å sikre en bærekraftig fremtid.

Pengene fra oljefondet bør heller brukes til sparing og investeringer i varige verdier, som vei- og jernbaneutbygging, og andre samfunnsnyttige prosjekter som kommer fremtidige generasjoner til gode.

Din lommebok:

Regjeringen hevder at skatteletter vil gi mer penger til folk. Her legger regjeringen opp til at du får mellom 400 og 200 kroner i skattelette per år til personer med inntekter mellom 250.000 og 1 million kroner, ifølge VGs opplysninger. De største skattelettelsene gis til de som tjener mellom 100.000 og 200.000 kroner, som får 2.200 kroner mer å rutte med i året. De med inntekter mellom 200.000 og 250.000 kroner får en skattelette på 1.200 kroner årlig. Samtidig økes skatten for de med inntekter over 1 million kroner, med en økning på mellom 600 og 400 kroner per år.

Økte priser på varer og tjenester:

Det reelle økonomiske problemet for privatpersoner i dag er den drastiske økningen i prisen på varer og tjenester, som har skutt i været de siste fire årene. Skatteletter hjelper lite når regjeringen samtidig legger et tungt skattetrykk på private virksomheter. Økende drivstoff- og strømpriser har gjort det dyrere for alle, samtidig som norske eiere må betale ekstra formuesskatt. Dette fører til at kostnadsøkningen i privat næringsliv blir hentet inn igjen gjennom høyere priser på varer og tjenester. Normalt er privat lønnsomhet en forutsetning for verdiskaping og velferd, men den «Dyrtiden» vi nå opplever, er skapt politisk. Vi ser nå en ubalanse i norsk verdiskaping.

Renteutviklingen:

For dem som håper på lavere renter, ser det dessverre ut til at dette må vente. En stadig økende bruk av oljepenger for å dekke et overdrevet offentlig forbruk vil føre til vedvarende høy rente. Den høye renten svekker også kronekursen, noe som igjen fører til dyrere importerte varer.

Statsbudsjettet legger opp til økt offentlig forbruk, som motvirker en mulig reduksjon i renten. Mange norske bedriftseiere har allerede flyttet til utlandet for å sikre arbeidsplasser og bedriftens verdiskaping. Nå planlegger staten å innføre en såkalt «exit-skatt», noe som vil fremskynde utflyttingen av innovative selskaper før de har mulighet til å realisere tilstrekkelige inntekter. Når både innovatører og investorer flytter ut av landet, står vi som nasjon overfor en stor strukturell utfordring. Dette vil bli tydeligere over tid, gjerne etter at dagens regjering har gått av.

Tidligere i år varslet regjeringen gjennom Perspektivmeldingen at statens utgifter må reduseres i årene som kommer. Til tross for dette, vil det oljekorrigerte underskuddet i dette budsjettet øke til 413,6 milliarder kroner, opp fra 290,5 milliarder i 2023. Dette budsjettet setter en alvorlig økonomisk byrde på kommende generasjoner og tar økonomien i feil retning.

Konservativt  oppfordrer regjeringen:

Til å revurdere sin strategi for bruk av oljepenger, og i stedet prioritere tiltak som kan bidra til en mer bærekraftig og ansvarlig økonomisk politikk.