Skole og utdanning
Skolens viktigste oppgaver er å formidle kunnskap, stimulere nysgjerrighet og støtte foreldrene i deres oppdragelse av barna. De første årene på skolen har stor innflytelse på et barns utvikling, og legger en grunn for hele resten av livet. Vi mener derfor skolen må ha et sterkt fokus på kunnskap og formidling av de verdiene samfunnet er tuftet på.
Konservativt mener det er foreldrene som har det overordnede ansvaret for at barna får fostring og undervisning. Den offentlige skolen skal på foreldrenes vegne gi alle barn i Norge et godt skoletilbud. Barnet tilbringer store deler av sin tid nettopp i skolen, og det er viktig at skoledagen fremmer lærelyst, mestring og karakterdannelse. Skolen skal gi den faglige og kulturelle ballasten barnet trenger for å lykkes i familie, arbeid og samfunnsliv.
Kristendom i skolen
En bred forståelse av kristendommens betydning for utviklingen av norsk kultur er helt vesentlig for å tolke samfunnet vi lever i. Det er derfor viktig at alle elever i norske skoler får en innføring i det grunnleggende innholdet i den kristne lære, og får kjennskap til den kulturelle skatten som har formet norsk litteratur og tankesett i generasjoner. Konservativt vil derfor at den klassiske kristendomsundervisningen igjen blir en obligatorisk del av læreplanen. Undervisning om andre religioner og filosofier bør legges inn under samfunnskunnskap.
Konservativt vil lovfeste elevers rett til å drive organisert, frivillig arbeid og kunne samles i skolens friminutt. Vi vil imidlertid ikke opprette bønnerom eller andre lokaler som utelukkende settes av til religiøs utøvelse. Den kristne lagsbevegelsen og lignende organisasjoner er en positiv faktor for elevers skolehverdag, og skal ikke underlegges unødige restriksjoner.
Konservativt vil:
– Gi alle elever i norsk skole en solid kunnskap om kristendommen og dens betydning for utvikling av vår kultur
– Gjeninnføre det klassiske kristendomsfaget
– Legge den generelle undervisningen om religion og filosofi til samfunnsfagene Sikre elevers rett til å samles til lagsarbeid og kristen forkynnelse også på skolen
Foreldreretten
Konservativt mener det til syvende og sist er foreldrenes rett og ansvar å påse at barna får den undervisningen de trenger. Vi vil derfor opprettholde den grunnleggende tanken i lovverket at det i Norge er opplæringsplikt, ikke skoleplikt. Med dette følger at foreldre selv skal få velge hvor og hvordan barna undervises.
Gi alle elever i norsk skole en solid kunnskap om kristendommen og dens betydning for utvikling av vår kultur
Gjeninnføre det klassiske kristendomsfaget
Legge den generelle undervisningen om religion og filosofi til samfunnsfagene Sikre elevers rett til å samles til lagsarbeid og kristen forkynnelse også på skolen
Skolen utgjør en stor del av barnas hverdag, og valg av skole er derfor viktig for mor og fars rett til å velge oppdragelse i tråd med egen overbevisning. Dette betyr at det i Norge må være full anledning til å starte og drive friskoler, både ut fra alternativ pedagogikk og på religiøst grunnlag.
Offentlige og frittstående skoler
Konservativt mener det offentlige må påse at alle barn i Norge har et godt skoletilbud. Vi vil derfor arbeide for å styrke også den offentlige skolen, både med tanke på faglig innhold og lærerens arbeidsvilkår.
Konservativt vil styrke frittstående skolers rett og mulighet til å utvikle sin egenart, enten det gjelder pedagogiske metoder eller livssyn. Vi vil ha fri etableringsrett for alternative skoler, så sant krav til faglig kvalitet og kulturell relevans er oppfylt.
Friskolene må fortsatt sikres retten til å ansette personale som står inne for den enkelte skoles egenart. Vi vil for øvrig fjerne det kunstige skillet mellom friskoler og private skoler som fins i dagens lovverk.
Konservativt ser det som en selvfølge at offentlige og private skoler likebehandles økonomisk. Pengene skal følge eleven, uavhengig av om eleven går i offentlig eller privat skole. Slik blir eleven en inntekt for skolene, og det blir større likebehandling mellom private og offentlige skoler. Alle kostnader, også hus- og investeringskostnader, må legges til grunn i beregningene. Elever som på grunn av særskilte behov trenger større ressurser, vil følges av et tilsvarende tilskudd.
Foreldre som av ulike grunner ønsker å undervise barna sine hjemme, skal ha full frihet til dette. Konservativt vil legge til rette for at hjemmeundervisning skal være enkelt og tilgjengelig, og vil se på mulighetene for å lage egne opplegg som tilbys foreldre som en frivillig støtte. Den offentlige finansieringen skal fortsatt følge eleven, og utbetales foreldrene ved semesterstart. Hjemmeundervisning skal være under kommunalt tilsyn. Dette tilsynet skal imidlertid være basert på objektive, faglige kriterier, og ikke gi rom for skjønnsmessige vurderinger av ideologisk karakter.
Selv om ingen kunnskapsformidling er verdinøytral, skal læreren i alle sammenhenger tilstrebe å gi elevene en bred og faktabasert undervisning som stimulerer til nysgjerrighet og refleksjon. Teorier må ikke presenteres som dogmer, og alternative paradigmer skal både presenteres og utforskes. Elevene bør for eksempel gjøres grundig kjent med alternativer til evolusjonsteorien, og oppmuntres til å utfordre alle rådende paradigmer innen forskning og undervisning.
Vi vil fortsatt ha et sterkt faglig innhold i grunnskolen. Gode kunnskaper i eksempelvis norsk, engelsk, matematikk, naturfag og IKT blir stadig viktigere i en internasjonal verden.
Norge har et stort behov for arbeidskraft med realfagskompetanse. Konservativt vil arbeide for å heve kompetansen i, og interessen for, realfag i den videregående skolen
For å skape en god skole trengs det først og fremst dyktige lærere. En god lærer har sterke faglige kunnskaper, men enda viktigere er evnen til å undervise andre, utvikle elevens læringspotensial, og aller mest inspirere til god selvinnsikt, arbeidsglede og faglig interesse.
Vi vil videreutvikle Norge som kunnskapsnasjon. For å nå dette målet, må Norge ha et tilbud innenfor høyere utdanning som er konkurransedyktig internasjonalt. Konservativt ønsker at finansieringen av private høyskoler og vitenskapelige høyskoler blir mer likeverdig med de statlige institusjonene.