Norsk kraft på norske hender
Hvorfor er det slik at innbyggerne ikke lengre har en forutsigbar lav pris på elektrisitet? Mens kraftkommuner får store inntekter av høye priser, så er det innbyggere, industri og næringsliv som taper på dagens feilslåtte kraftpolitikk.
Vi får til stadighet høre av regjeringen og enkelte partier på Stortinget at vi snart får kraftmangel i kongeriket. På denne bakgrunn skal en storstilt utbygging av fornybar energi foretas. Hvorfor det skulle bli kraftmangel sies det lite om, for her lusker Europa i buskene med sitt energibehov. Europas feilslåtte energipolitikk hvor stabil kraftproduksjon legges ned til fordel for usikker grønn energi, elektrifisering av sokkelen som strider mot sunn fornuft kombinert med regjeringens inngåtte energisamarbeid med EU, tapper fastlands Norge for kraft. Ei heller kan regjeringen fortelle hvor mye offentlig støtte som kreves til etablering av havvind prosjekter og vindturbiner på land. Dog pøses penger ut av statskassen til disse prosjektene (-og til CO2 lagring) uten at vi får noe inntjeningsgrunnlag lagt på bordet. Hva prisen blir for eventyret, vites ikke.
Skattleggingen av vannkraften i dag er i strid med regjeringens påstand om behovet for mer kraft. Vannkraftprodusenter kan gå konkurs grunnet skattetrykket hvis de utnytter full kapasitet. Grunnerenteskatten må vekk. Hvorfor skattlegger klimapolitikere vannkraften til begrenset produksjon, men samtidig skriker om behovet for kraft som legitimitet for å installere miljøfiendtlige vindturbiner på land og hav? Norge kan få langsiktig ren, billig og stabil energi ved å utnytte vannkraften til fulle, utrede kjernekraft i energimiksen og faktisk erkjenne at gass er også en ressurs for nasjonen.
Norge foretok et grønt skifte for 100 år siden med vannkraften.
Konservativt er klare på at det ikke er grunn til storstilt utbygging av kraft i Norge generelt. Vi produserer mer kraft enn vi forbruker, og med en fornuftig kraftpolitikk vil Norge ha mer enn nok energi fremover. Likevel, ved behov må kraftkilder som gir sikkerhet i leveransen bygges ut fremfor vindturbiner. Dagens politikk hvor EU skriker etter våre ressurser, må byttes ut til fordel for en velkjent politikk, men som har gått tapt i jaget etter det grønne skifte. Vi må få begrenset utveksling av kraft med EU. For over 30 år siden av formålet i energiloven å sørge for sikker leveranse og lav pris til norske strømkunder. Og vi skulle begrense utvekslingen med andre land (-EU). Kraften vår var ikke tiltenkt som en vedvarende og varig «eksportartikkel».
Vår vannkraftproduksjon er særdeles viktig for nasjonen. Den har sørget for industriutvikling i distriktene, og gitt vår tungindustri en konkurransefordel overfor andre nasjoner. Når vi i dag opplever at våre strømpriser skal forenes med prisene i Europa, vil vi miste arbeidsplasser. Og når eksporten av kraft økes, går prisene i været.
Vi må snarest få på plass en kraftpolitikk som er i henhold til intensjonen: Norsk kraft på norske hender, til det beste for innbyggerne og industrien! Småkraftverk og mikroanlegg til eget bruk bør kunne godkjennes av kommunene selv. Sammen med redusert eksport vil derfor tappingen av energi begrenses, og prisene vil reduseres. Ved videre utbygging av kraftnettet innenfor vårt langstrakte land må vi få lik nettleie for alle. Dette samlet vil sørge for nok energi og lav pris til kundene.
Ole Iacob Prebensen, Ordførerkandidat, Konservativt Kristiansand
