Israels juridiske reform

For dem som følger med på Israel har mange fått med seg at det er betydelige demonstrasjoner mot Netanyahu-regjeringens reformforslag vedrørende Høyesterett. Skal man forstå hva som skjer er det viktig å få et overblikk over realitetene ikke bare i Israel, men i vestlige samfunn generelt.

Den politiske venstresiden, i kompaniskap med den verdiliberale høyresiden, har skapt et maktens økosystem som går langt forbi politikkens arena. Universitet og forskning, majoriteten av mediene, det statsdrevne organisasjonslivet, underholdningsindustrien og deler av de høyere lag av den økonomiske elite, er en del av den sirkulerende og aksepterte maktstruktur.

Det ser også ut til at pensjonerte generaler og folk i diplomatiet sverger troskap til den politisk korrekte maktelite for å være en del av det gode selskap i sine pensjonsdager. Såkalte «non-governmental organisations», altså organisasjoner som ikke er statlige, har i praksis blitt statens forlengede arm gjennom den totale avhengighet av statlig finansering og dermed opprettholder av den makt som før dem.

I motsetning til i Norge, går i Israel denne maktstrukturen også direkte inn i det juridiske system og til Høyesterett. Mens Høyesterett i Norge ikke griper inn i pågående politiske prosesser, har israelsk Høyesterett spilt nærmest en aktivistisk rolle i å stanse lovforslag fra høyresiden.

Det nærmeste vi kommer i Norge er Nei til EUs sak mot staten i spørsmålet om ACER er et brudd på Grunnloven. I Norge vil en slik beslutning komme lenge etter et vedtak i Stortinget, og spørsmålet er om det ville kunne ha en reverserende politisk effekt. Et annet eksempel er vindturbinene på Fosen som Høyesterett tok stilling til først etter en rettssak. I Israel har Høyesterett grepet rett inn i de politiske prosessene og stanset slik høyresiden ser det for mange saker som det er flertall for i nasjonalforsamlingen, og det på vagt grunnlag. Høyesterett gjør det bare fordi de kan.

Begge modeller kan fort bli en trussel mot demokratiet. I Norge fordi politikerne som sitter på Stortinget i dag ser ut til å bry seg minimalt om Grunnloven, I Israel fordi Høyesterett har blitt en del av det maktpolitiske økosystemet på venstresiden.

Det er ikke noe nytt at politikerne i Israel har ønsket å sikre maktbalansen, som er kjernen i vår vestlige styringsmodell. Israels president, Isaac Herzog, som besitter en seremoniell post, gikk til det uvanlige skritt å engasjere seg i denne politiske debatten.

Herzog er godt plassert på venstresiden i israelsk politikk, men også han ser behov for å bedre maktbalansen mellom den lovgivende og den dømmende makt i Israel. Forslagene hans var mer begrenset enn regjeringens i den hensikt å komme med et kompromiss med venstresiden, men erkjennelsen av at reform er nødvendig er utvetydig. Selv Yair Lapid, Netanyahus politiske nemesis, har kommet tidligere med forslag til reformer som fanger opp det samme anliggende som Netanyahu nå effektuerer med klart flertall i Knesset.

Også President Isaac Herzogs far, Statsminister Chaim Herzog, kom med forslag allerede i 1994 om å begrense den dømmende makts rekkevidde i forhold til nasjonalforsamling og regjering.

Regjeringen Netanyahu sitter med 64 seter i en nasjonalforsamling med 120 folkevalgte. Den israelske venstresiden har kun 46 seter, mens de siste 10 folkevalgte er anti-sionistiske arabiske partier som støtter venstresiden. Konflikten om juridisk reform i Israel kan like gjerne plasseres i den samme kategori som vi ser i hele den vestlige verden, ikke minst i USA. Nemlig venstresidens uvilje mot å akseptere validiteten av demokratiske prosesser når de er på den tapende siden.