Hvor går grensen?
Peggy Hessen Følsvik uttalte til DN 17.mars 2023 at mange i Norge fremdeles «tåler å betale mer i skatt».
Dette var en kritikk mot de svært få – rundt 50 – som har flyttet ut av Norge og til Sveits, blant annet for å redusere sitt skattetrykk. Hun mener det er feil å «synes synd» på de rike.
Skatter og avgifter har som formål å dekke det offentliges fellesutgifter, slik at vi kan ha så å si gratis skole- og helsevesen, et fungerende veinett, et rettsvesen og et politi og forsvar som kan utføre sine oppgaver. Problemet er at det offentlige ikke bruker pengene de tar i skatter og avgifter på disse tingene; de bruker det på veldig mye annet, og de sparer enorme beløp.
I 2022 gikk den norske stat med et overskudd på rundt 1260 milliarder kroner, ifølge regjeringens eget anslag. Det utgjør hele 230.000 kroner for hver innbygger i Norge. Oljefondet er i skrivende stund på ca 14 000 milliarder norske kroner. Et beløp det er umulig å forestille seg.
Partiet Konservativt mener det offentlige må begrense seg. Eiendomsskatt har blitt en av de virkelig store utgiftene for innbyggere. I Gjøvik betalte innbyggerne 126,182 millioner kroner i eiendomsskatt i 2022, viser tallene fra Kommunal Rapport. Likevel sliter kommunen med å levere nødvendige tjenester som grunnskole til sine innbyggere; Biristrand Skole er nedlagt, Redalen skole, Lundstein skole og Grande skole er truet med nedleggelse. De sliter også med å levere nok omsorgstjenester til innbyggerne. Hvordan er det mulig, med så mye ekstra inntekter? Årsaken er manglende måtehold.
Politikk er prioritering, sies det. Så hvorfor er det så vanskelig for de som styrer kommune-Norge å gjøre nettopp det? Det er ikke rart at innbyggerne gir litt opp, og tenker at politikk egentlig bare er lureri, bestående av maktsøkende mennesker og organisasjoner som tenker mer på sitt eget enn på innbyggerne.
Kanskje det er på tide med en forandring?
Jøran Ødegaard, fylkesleder Konservativt Innlandet
.
